Publisert 22.mai 2023 | Faglig ansvarlig: psykologspesialist Tone Normann-Eide ved Nydalen DPS | Medisinskfaglig ansvarlig Mikkel Høiberg, endokrinolog ved Sørlandet sykehus.

 

Gruppeterapi kan høres skummelt ut, og det er ikke så rart, vi blir jo sårbare når vi skal åpne oss for flere. Men så vet vi at det kan være veldig bra. 

I denne episoden møter vi to eksperter som vil gjøre oss klokere på gruppeterapi: en psykolog, og en som ikke hadde noe lyst til å begynne i gruppeterapi, men er veldig glad for at hun gjorde det. 

 

Tone Normann-Eide (t.h) er psykologspesialist og enhetsleder ved gruppeterapisenheten ved Nydalen DPS. Åse-Line Baltzersen har erfaring som pasient, og har hatt stort utbytte av gruppeterapi.  

 

Hva er gruppeterapi?  

Gruppeterapi er en spesialisert behandlingsform hvor terapien foregår i en gruppe med mennesker som har et eller annet til felles som de ønsker å jobbe med.  

Det mest vanlige er at man møtes ukentlig, gjerne i halvannen time, hvor man sitter i en sirkel på stoler og snakker sammen. Optimalt antall deltakere i gruppa regnes ofte for å være åtte pasienter, ledet av én eller to terapeuter. Det finnes grupper som er såkalt lukkede, der alle pasientene i gruppa starter og slutter på samme tidspunkt. Dette er vanlig for korttidsgrupper, som vil si at deltakerne møtes mellom 10 og 30 ganger. Langtidsgrupper er ofte det vi kaller «slow open». Der er gruppeterapeutene de samme hele tiden, mens pasientene starter og slutter etter hvert som det blir ledige plasser. Disse gruppene deltar man i fra ett til tre år. De fleste pasientene har da gjort en avtale med terapeutene i forkant om hva som er deres individuelle prosjekt eller hvilke mål de skal jobbe mot. Det finnes også grupper hos private terapeuter som kan vare i flere år. Man kan gå i gruppe samtidig som man også går i individualterapi, eller man kan gå kun i gruppe.  

 

Vær åpen og ærlig 

Gruppa starter ofte med at det blir satt noen regler om ting som fravær, oppmøte og rus.  

Deltagerne oppfordres til å være så åpne, ærlige og direkte som mulig, slik at de får øvd seg på å kjenne etter på hva som rører seg på innsida og å gi uttrykk for det. Samtidig skal man også ta høyde for å ta hensyn til de andre i gruppa, så man ikke støter og sårer.  

Det er også viktig at alle vet at de har taushetsplikt om det som blir sagt i gruppa. 

 

Ville heller gå på glødende kull 

Åse-Line Balterzen forteller at hun heller ville gå på glødende kull eller skyte seg selv i foten, enn å gå i gruppeterapi. Hun gikk tre år i en mentaliseringsbasert gruppe. 

– Men over tid endret forholdet mitt til gruppe seg. Jeg hadde skjult følelsene mine både overfor andre og meg selv. Det tok tid før jeg begynte å være trygg og like å gå i gruppa. Kanskje så mye som ett og et halvt år, sier Åse-Line. 

Hun ble henvist gruppeterapi som del av et tilrettelagt behandlingsforløp for mennesker med personlighetsforstyrrelser. Det besto av individualterapi, gruppekurs (psykoedukasjon) og gruppeterapi. For Åse-Line føltes det som overlevelse handlet mer om flaks enn noe annet. Dermed ble denne behandlingen det håpet hun hadde igjen. Og da var det bare å akseptere at det å stille opp i gruppa var en del av det 

– Selv om jeg også sneik meg unna en del, og holdt på å miste plassen på et tidspunkt. Da fikk jeg en vekker. Nå må du stille opp. Det var en prosess det også. Jeg ville ikke miste plassen. Jeg hadde jo håp om bedring, og i tillegg hadde jeg en individuell terapeut som jeg ble veldig glad i og likte veldig godt, sier Åse-Line. 

 

De største endringene skjedde i gruppa 

Åse-Line forteller at det ironiske, når hun ser tilbake på det, var at det var i gruppa de virkelig store endringene skjedde.  

– Noen ganger trenger man et slag i trynet for å se seg selv utenfra. Det er en episode som er spesielt sterk for meg. Jeg hadde en veldig latterliggjørende innstilling til alt som skjedde i livet mitt. Og da jeg fortalte om en relasjon med en maktperson, oppfattet jeg det som at resten av gruppa klikka fullstendig på meg, og ble sint og sur. Og jeg ble også veldig sint og sur, og syntes at de var noe forferdelig idioter hele gjengen. Men det satte i gang en prosess som var veldig viktig. Én ting er at det endte i en rettskraftig dom på et tidspunkt - jeg hadde aldri kontaktet politiet hadde ikke vært for gruppen. Men de fikk meg også til å våkne opp og se at det jeg opplevde ikke var greit. Jeg hadde ikke så veldig mye selvrespekt på det tidspunktet. Det var mer naturlig for meg å tenke at var greit at andre utnyttet meg, forteller Åse-Line. 

Men det er også flere lag til denne spesifikke episoden. Neste gang hun kom tilbake i gruppa var hun veldig redd for kritikk, siden hun hadde tolket de andre deltakernes reaksjon veldig negativt. Men i stedet lærte hun for det første at deres reaksjon kom fra kjærlighet, og for det andre at det går an å komme tilbake og snakke om ting. 

– Ett av mine mange mønstre var jo å trekke meg unna konflikter eller bare kutte ut folk. I gruppa ble jeg tvunget litt til å se nye nyanser av relasjoner til andre. Bare i den ene gruppeøkta der, skjedde det egentlig så ufattelig mye, og det er mange sånne historier, hvor det skjer mer enn en akkurat det som skjer der og da. Det setter i gang så mange prosesser, forklarer Åse-Line. 

 

Konfronteres med det man ellers unngår 

Psykologspesialist Tone Normann-Eide forteller at dette er eksempel på hvordan gruppeterapi skiller seg fra individualterapi. 

– Jeg syns også det er fint å trekke fram at gruppa representerer en trygg arena. Selv om det er sterke følelser i sving går den ukentlig uansett, sånn at man har den stabiliteten i livet sitt. Og man slipper på en måte ikke helt unna, og konfronteres litt med det man kanskje ellers unngår. Selv om det kommer nye til, så er gruppa allikevel en stabil arena som er helt unik, som man kanskje ellers ikke ville hatt der ute i samme grad. 

Det programmet Åse-Line har gått, som er et mentaliseringsbasert behandlingsprogram er en kombinasjon mellom individualterapi og gruppeterapi. Gruppeterapi har ofte, men ikke alltid, denne formen. 

– Og så er det psykoedukasjon først, som er veldig nyttig for å forstå litt mere av seg selv og andre før man starter. Slik at man skjønner hva mentalisering er, sier Tone. 

Psykoedukasjon eller psykopedagogikk er en slags undervisningssituasjon hvor man får informasjon om for eksempel den psykiske lidelsen man har og temaer som er relevant rundt det.  

– Vi snakker for eksempel om det med følelser, om mentalisering, om tilknytning og andre sentrale temaer. Så foregår det ofte slik at man får utdelt oppgaver og man reflekterer litt i mindre grupper og snakker sammen om de ulike temaene. Det er både en slags læringsarena, og også en måte å få utvekslet erfaringer på som gjør at det blir tydeligere for den enkelte hva det handler om. Noen har kanskje nettopp fått en diagnose, og gjennom kurset kan de skjønne litt om hva det er og hva det handler om, sier Tone. 

Mentaliseringsbegrepet har mange definisjoner. Men det handler i stor grad om hva slags forestillinger man har om seg selv og andre, hvordan man fortolker seg selv og andre i relasjoner.  

– En vanlig måte å si det på er det å evne å se seg selv utenfra, at man kan forestille seg hvordan andre oppfatter en. Hvis man kan det, mentaliserer man godt. Og vise versa, at man kan prøve å forestille seg hva som foregår inne i andre, at man prøver å leve seg litt inn i det. Så det går på en måte begge veier, å forstå og fortolke både seg sjøl og andre. Og det kan jo noen og enhver streve litt med, spesielt hvis det er noen følelser involvert. Man blir gjerne litt mere trangsynt og tenker mer sort-hvitt. Så det å klare å holde følelsene litt i sjakk og klare å ta et lite steg til siden og være nysgjerrig på hva som foregår, er noe vi jobber mye med i mentaliseringsbaserte grupper, sier Tone. 

  

Flere perspektiver samtidig 

Ifølge Tone handler mye av grunnen til at man driver langtidsterapi om at tankemønsterne våre er så automatiserte og man går i de samme sporene gang på gang. Man har blitt ganske overbevist om at den måten man tenker på eller forstår ting på er sannheten. Noen ganger forstår pasienten selv at de automatiske tankene deres ikke henger helt sammen med virkeligheten, men syns det er vanskelig å vite hva man skal gjøre med det. Og det tar tid å snu på og endre disse mønstrene. Man må begynne et sted, med å stille spørsmål ved måten man tenker på, og gå noen runder og øve seg. Det krever mye repetisjon, og man må få disse perspektivene på nytt og på nytt utenifra.  

 

– Og da må man jo våge å være sårbar og tørre å ta opp de temaene man ellers kanskje ikke snakker om – for å nettopp få den tilbakemeldingen og den korrigeringen på det man kanskje har vært overbevist om, sier Tone. 

 

Gruppeterapi eller individualterapi? 

Gruppeterapi kan være aktuelt for alle, men er kanskje spesielt godt egnet for de som strever med relasjoner. Nettopp fordi det er et sted hvor man er i kontakt med andre hele tiden, der man jobber med temaer som for eksempel det å klare å regulere avstand og nærhet til andre, som er noe mange synes er vanskelig. Det å øve seg på å være sånn passe - verken «for mye» eller «for lite», å bli trygg på å ta kontakt med andre og å bli trygg på å snakke om seg selv, er noe som er sentralt for veldig mange pasienter i gruppeterapi. 

Gode relasjoner til andre mennesker er så grunnleggende for livskvalitet.  

– Det er så mye jobb å slite psykisk. Det er så mye tankevirksomhet rundt ting som skjer, og jeg var for eksempel veldig flink til lese mikrouttrykk hos andre, forteller Åse-Line. 

– Jeg var skikkelig god til å fange opp endringer, men ekstremt dårlig til å reflektere eller mentalisere rundt hva det var som egentlig skjedde. Jeg begynte med å øve meg på å spørre istedenfor. Når jeg opplevde endringer hos andre, kunne jeg spørre om jeg hadde gjort noe galt eller om hva som skjedde. Og da erfarte jeg jo for eksempel å få som svar at den andre bare kom på at vedkommende skulle hente ungen i barnehagen eller andre helt uskyldige ting. Tidligere kunne jeg blitt liggende og kverne på hva årsaken til endringen var i flere måneder, ikke sant? Og så viser det seg når jeg begynte å utforske i verden, at det var mest meg og mine tolkninger det handlet om. Og etter hvert så har det blitt mindre og mindre av dette. Man lærer jo støtt og stadig, sier Åse-Line. 

 

En øvelsesarena 

Når man jobber for å få en større indre trygghet og bli litt mer klar over seg sjøl, så kan man også tillate seg selv å tenke at folk er forskjellige, og å akseptere at det kanskje ikke er alle som liker en.   

– Det er ikke alle du matcher så godt med. Men for min del hadde den personen som jeg kanskje matchet dårligst med i gruppa veldig mye å si for min utvikling. Det å lære å ta stå i relasjoner hvor man ikke nødvendigvis matcher så godt, men likevel kan være hyggelige med hverandre – det er jo sånn livet er, sier Åse-Line. 

– Det er akkurat det. Ute i verden må man forholde seg til folk som er forskjellig fra seg selv. Det kan være veldig bra å øve seg i en gruppe på å være aksepterende overfor andre, men kanskje også på å få litt økt nysgjerrighet på hvorfor en person vekker det og det i meg. Det kan det være fint å øve på i en gruppe. Gruppa er på en måte et treningslaboratorium, sier Tone. 

Prinsippene for gruppeterapi kan gjelde uansett hva slags type lidelse, tematikk eller problemstilling man vil jobbe med. Man setter sammen en grupper med pasienter som har ett eller annet til felles. Det kan jo være alt fra grupper for personer med spiseforstyrrelser eller rusrelaterte problemer, søvngrupper eller grupper for pasienter med ADHD. Så er det noen fellesnevnere som man kan jobbe med, og som man kan kjenne igjen hos hverandre. 

 

Kan det være dårlig for noen å gå i gruppeterapi?  

Psykologspesialist Tone Normann-Eide forteller at de som jobber med dette prøver å være nøye i seleksjonen i starten, slik at de tar inn folk de tror kan nyttiggjøre seg av gruppeterapi.  

– Så skal man være litt opptatt av det med timing, det er ikke alltid tidspunktet passer. Man kan stå i en stor krise i livet, for eksempel. Eller det kan komme en stor krise hvor dette med gruppe bare blir et forstyrrende element, sier Tone. 

Til forskjell fra individualterapi, der man sitter én til én med terapeuten, er det jo veldig mange øyne og ører i en gruppe. Og det å skulle ta inn andres historier, kan jo være ganske overveldende for noen. Spesielt hvis man også er veldig sårbar og har mye angst, sånn at man ikke klarer få med seg ting som blir sagt, da kan det bli krevende. Eller hvis man er veldig, veldig mistenksom eller veldig paranoid, sånn at man er overbevist om at alle som er der vil en vondt eller ikke bryr seg. Hvis dette blir forestillinger man tar med seg kan jo det gjøre vondt verre, hvis man ikke evner å jobbe med det, eller man legger det på de andre og ikke skjønner at det har med seg selv å gjøre. Man må ha en evne til å skjønne at det er et eller annet hos seg selv man må jobbe med – og det er det ikke alle som har.  

 

Det kan også bli problematisk å delta i gruppeterapi hvis man har store problemer med å møte opp, eller hvis man har hvis man har et alvorlig rusproblem eller er psykotisk – hvis det ikke er en gruppe spesielt for disse pasientene. 

 

De tre viktigste punktene å ta med seg: 

• Selv om du er redd, selv om det er ubehagelig; hopp i det. Det er verdt det!  
• Gruppa påvirker mer enn det som skjer der og da. Det gjør deg tryggere i relasjoner. Du tar med deg disse verktøyene ut i den virkelige verden, og høster goder mange år fram i tid. 
• Prøv å være så åpen, ærlig og direkte som mulig når du er i gruppeterapi, da får du best utbytte. 

 

 

Les mer

Du kan lese mer om gruppeterapi og hvilket tilbud som finnes på det DPS-et du tilhører om du søker gruppeterapi DPS og navnet på ditt sykehus eller DPS. 

Her er ett eksempel 

Gruppeterapi i psykisk helsevern ved Gruppepoliklinikken - Søndre Oslo DPS - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no) 

NGPF - NGPF Norsk gruppepsykoterapeutisk forening har en liste over gruppeterapeuter med og uten avtale med spesialisthelsetjenesten. Det vil si at hos noen betaler du egenandel opp til frikort, hos andre må du betale alt selv. Terapeutlisten - NGPF Listen gir først og fremst en oversikt over navn/kontaktinformasjon – den er ikke oppdatert i med hensyn til hvem som har ledige plasser. 

p3.no » Et forsøk på å overleve om Åse-Lines historie 

Egenandeler hos psykolog Egenandeler hos psykolog - Helsenorge