Publisert 14. desember 2023 | Faglig ansvarlig Harald Nydal, avdelingsleder for Prestetjenesten ved Oslo Universitetssykehus. Medisinskfaglig ansvarlig endokrinolog Mikkel Peter Høiberg, Sørlandet sykehus

Hva kan sykehuspresten hjelpe deg med?

Når du blir alvorlig syk, opplever tap og er i sorg, eller befinner deg i en krise, kan det være godt å snakke med en som har tid til å lytte og som vil være tilstede i en krevende livssituasjon. 

Møt to av sykehusprestene ved OUS, Bendik Baasland og Ole Andreas Holen. Ifølge dem er samtale et av sykehusprestens viktigste arbeidsredskap.

– En samtale kan romme både klage og håp, sier Ole Andreas.

Ole Andreas Holen er sykehusprest ved Oslo universitetssykehus. For han er samtalen et av de viktigste arbeidsredskapene.

Hvordan gjenkjenne en sykehusprest

Det er ti sykehusprester ansatt i OUS, som betjener pasienter og pårørende og bistår ansatte i krevende situasjoner. Sykehusprestene tilkalles ved behov, og kan tilby samtale og nærvær. 

– I noen tilfeller handler det mest om å være tilstede med trygghet der mye er usikkert, andre ganger handler det om å få snakket ut og å bli lyttet til, sier Bendik.

En sykehusprest har erfaring og kunnskap om sorg og ulike tapsopplevelser.

– Vi har ingen krav til tro eller livssyn, men stiller oss åpne for den tro eller det håp som kan gi deg styrke, sier Ole Andreas.

Noen ønsker forbønn eller nattverd, dåp eller minnestund etter dødsfall. Sykehusprestene er en del av akuttklinikken, og er tilgjengelige på døgnvakt for akutte hendelser. 

Prestene i OUS går kledd som øvrig helsepersonell, i hvit sykehusfrakk, med tittel «sykehusprest». Under har de sort bekledning med et lite grønt ikon –  et hjerte med kors i. Antrekket signaliserer at de både er helsepersonell og prester. Noen ganger bruker de også presteskjorte med snipp som del av uniformen.  

I OUS egen e-håndbok for ansatte står det at sykehuset skal møte pasientens «åndelige og eksistensielle behov». Ordene åndelig og eksistensielt, kan for noen oppleves som fremmede, men her er det forstått som en ivaretagelse av hele mennesket, utfra pasientens egen tro eller livssyn. 

– Du er mer enn en pasient, dine behov er mer enn de fysiske, du er et helt menneske, sier Ole Andreas.

Bendik Baasland er sykehusprest ved Oslo universitetssykehus. Pasienter som har behov for støtte, samtaler eller religiøse ritualer kan få snakke med en sykehusprest.

Må jeg ha et religiøst behov for å snakke med sykehuspresten? 

Du må ikke ha et spesifikt religiøst behov for å be om å få en samtale med sykehuspresten. De er også tilstede som samtalepartnere, som ikke nødvendigvis må ha en religiøs agenda, men har fokus på det som pasienten ønsker å sette ord på. 

– Det kan være godt å ha en person som har tid til å lytte, og vi har kompetanse på sorgreaksjoner, krisehåndtering og eksistensielle spørsmål, sier Ole Andreas.

Sykehusprestene leser ikke og skriver ikke journal. Det kan stå i journalen at du har hatt samtale med prest, men ikke noe om innholdet. Samtalen er taushetsbelagt, men pasienten kan velge å be om at viktig informasjon gis tilbake til avdelingen. Taushetsplikten fritas imidlertid ikke fra meldeplikten, der liv er i fare. At det ikke føres journal, kan skape et friere rom og en åpnere samtale for andre tanker og problemstillinger, utover sykdomshistorien. Å vite at det som blir sagt ikke går videre, kan åpne for tema det ellers er vanskelig å snakke om. 

Hvordan sykehuspresten går frem når de skal snakke med pasienter eller pårørende

– Når jeg kommer til en samtale, så nullstiller jeg meg, at jeg forsøker å møte uten fordom eller uten å ha en bestemt agenda, men forsøker å lytte til det pasienten selv har behov for, sier Bendik.

Den danske filosofen Søren Kirkegaard skrev om «hjelpekunst» at «Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der.» 

– På samme måte tenker vi om den som oppsøker oss; at vi alltid forsøker å finne pasienten, der pasienten er. Da er det viktig å lytte seg inn og frem til behovet, kanskje er det også noe vi først finner frem til når vi møtes til samtale, sier Bendik.

Samtalen - snakke sant om livet

• Å våge å være til stede for pasienten uten å ha en agenda
• Å la pasienten få fortelle historien sin og å finne frem til et narrativ.
• Å la pasienten få sette ord på det smertelige, den vanskelige. 
• Å være en medforteller, en som ikke bare lytter, men også kan vise empati og føre en dialog, og det pasienten er opptatt av. Det kan være å «speile» det som sies, med ord og med innlevelse. 

Hva skjer i en slik samtale? 

Når prestene blir tilkalt til en samtale følger den ofte et grunnmønster. Først kommer sykdomshistorien, hvordan en har det her og nå. Deretter følger kanskje en større fortelling med deler av livsfortellingen, og den handler ofte om relasjoner –  relasjonen til seg selv, til andre mennesker, til viktige tema og til det som gir livet mening, det som en holder for hellig i sitt liv, og for noen det kan være relasjonen til Gud.  

Det aller viktigste for de fleste pasienter er relasjonene til andre, både de som er gode og de som en skulle ønske var bedre. Ingen av oss lever helt for oss selv, og vi har alle behov for noen som ser oss og anerkjenner oss. I alvorlige kriser som sykdom, bekymrer vi oss også for de nærmeste. Den som er syk bekymrer seg for de pårørende, og de på sin side bekymrer seg for den syke. I bekymringen, ligger også omsorgen, sorgen og kjærligheten. 

Klage og håp

Når livet går i stykker, når en opplever lidelser og blir syk, er det mange som spør seg «Hvorfor skal jeg leve når dette skjer meg?»

Livet kan være fylt av lidelse og smerte. Noen tenker på meningen med livet som å unngå lidelse, men lidelse er også en del av livet. Mange fortellinger i bibelen handler om lidelsene i livet. Selv om fortellingene ikke gir oss entydige svar, kan noen kan disse fortellingene gi mening, trøst og håp i en vanskelig tid. Troen på at Gud også er tilstede i lidelse, i mørke og i døden. 

Vi trenger noe som kan holde oss oppe, noe som gir livsmot og håp –  å opprettholde en mening i det smertefulle livet. Sykdom kan ramme tilfeldig og snu opp ned på livet, og da kan en samtale, eller å få fortalt om det livet en har levd, skape sammenheng og mening i en livssituasjon som oppleves meningsløs. 

På Rikshospitalet har de en sykehuskirke i «Glassgaten». De tusen bønnelappene som skrives og lysene som tennes i sykehuskirken, rettes til Gud eller en ukjent god kraft. Bønnelappene brettes og puttes inn i sprekkene mellom mursteinene i veggen, og vitner om både klage og håp. 

På samme måte kan sykehuspresten være en levende «klagemur» og håpsbærer. 

– Vi forsøker å hjelpe mennesker, å finne det som kan gi styrke i prøvelsenes tid, sier Ole Andreas. 

Samtalen kan ha en lindrende effekt, og det å få fortalt kan være en lettelse og gi en aksept. Man får satt ord på det man har på hjertet. 

– Vi sykehusprester har mange erfaringer med at det skjer noe i samtalen. At noen ganger kan det skapes noe nytt. Noen ganger skjer det er forandring i samtalen –  noe forløsende. Det er det «magiske» ved å fortelle. Da må vi våge å møte pasientene der de er, sier Ole Andreas.

Ritualenes terapeutiske funksjon

– Som sykehusprester er vi også symbolbærere. Vi representerer noe som er større enn oss selv. Vi representerer kirken og bærer troen på Guds nærvær, sier Ole Andreas.

Sykehusprestene kan tilby kirkens ritualer, enten det er forbønn og velsignelse eller en konkret seremoni som dåp og nattverd. 

Ritualene hjelper oss til å sette ord på følelser, og å handle i situasjoner som er fastlåste, der en kjenner på håpløshet og bunnløs sorg. Ritualene kan romme motstridende følelser, de virker samlende, både i ordene og i handlinger som lystenning. De hjelper oss over i en ny fase, både med aksept for det uakseptable, til å lukke og avslutte, og gjennom det til å kunne gå videre. 

– I gravferd, eller også ved syninger før gravferden, bruker vi ofte ordene fra gravferdsliturgien: «Vi overgir den døde i Guds hender». Dette «større enn» som sykehuspresten bærer, er håp og fremtid, sier Ole Andreas.

Likeverdig samtaletjeneste – samtalepartner fra annet tro eller livssyn

Helsepersonell, som sykepleiere og leger, er også kompetente på samtale, og tenker helhetlig på pasientene. Men de har mange andre viktige oppgaver og mange pasienter å ta hensyn til i løpet av en vakt. Sykehuspresten har ofte bedre tid, og kan ta en times samtale. 

Helsepersonellet på sykehuset er kompetente på samtale og skal tenke helhetlig om pasientens behov. Men i en hektisk arbeidshverdag har sykepleiere og leger mange viktige oppgaver og flere pasienter å ta hensyn til. Da har sykehuspresten ofte bedre tid til samtale og nærvær.

Samtidig har sykehuspresten er utvidet rolle. Sykehuspresten har en særlig kompetanse på sjelesorg, i møte med menneskers sorg og ved ritualer og seremonier. 

Sykehuset skal kunne møte pasientens åndelige og eksistensielle behov uansett livssyn. Hvis du er fra et annet trossamfunn eller har et annet livssyn, skal du kunne få tilbud om dette. Alle pasienter og pårørende har rett på likeverdige tjenester, og derfor har OUS også en samtaletjeneste, der for eksempel muslimer, humanister eller buddhister kan få tilbud om fra en kompetent samtalepartner med samme bakgrunn. Det gjelder også kristne fra andre konfesjoner, som katolikker eller ortodokse.