Publisert 11.september 2025 Medisinskfaglig ansvarlig avdelingsoverlege Hildegun Snekkevik, avdeling for kongintiv rehabilitering, Sunnaas sykehus.
Hva betyr ervervet hjerneskade, og hvordan kan det norske helsevesenet hjelpe en person som får en slik skade?
Ervervet hjerneskade betyr at skaden ikke er medfødt.
På Sunnaas sykehus har de en egen avdeling for kognitiv rehabilitering av pasienter som rammes av ervervet hjerneskade. Den største gruppen som kommer hit er pasienter som har hatt et hjerneslag eller pasienter som har vært utsatt for en ulykke. Pasienter som har hatt hjernesvulst eller betennelser i hjernen kan også få hjelp her.
Ervervet hjerneskade kjennetegnes ved usynlige, kognitive vansker. Med kognisjon menes alle de arbeidsprosessene som foregår i hjernen vår hele tiden. Du kan ikke se dem, de er usynlige, men det handler om vår evne til å huske, holde fokus, løse problemer, samhandle med andre og kommunisere. Helt avgjørende egenskaper for å mestre et hverdagsliv.
For å komme til avdeling for kognitiv rehabilitering på Sunnaas, har pasienten først fått behandling lokalt, så har de prøvd hverdagslivet hjemme og vet hvilke plager de har og hva de strever med.
Foto: Petter og Benedicte er i dag kolleger og her ser du dem på terrassen til Sunnaas sykehus - hør hele Petters historie i podkasten!
Petters ulykke
Det var på ferie i badeland med familien at ulykken inntraff for Petter. I badesklia i en badering kjente han plutselig et kraftig knas i hodet og nakken før alt svartner. Selv om han kommer til sykehus og hodet henger og slenger på skuldrene får han beskjed om at ingenting er brukket og han blir sendt hjem.
Petters historie er spesiell på den måten at hans hjerneskade og ryggmargsskade ikke ble oppdaget. Han fikk beskjed om at han hadde fått en kraftig hjernerystelse.
Han får beskjed om at ting skal bli bedre, men blir liggende i et par måneder i senga. Når de verste krampene og plagene hadde gitt seg, og det unormale hadde blitt den nye normalen, skulle Petter tilbake i jobb. Han drev en jernvare- og fargehandel, som han både var eier og daglig leder av på Nesodden. Han måtte tilbake i jobb. Men det var begrenset hva han klarte å få til, fordi det var mye lyd. Han klarte ikke å konsentrere seg om to ting samtidig.
Han dro tidligere på jobb for å få gjort ting unna jobbet lenger utover kvelden. Han hadde ansvaret for kunder og ansatte. Hvis det var noe han ikke fikk til, dro han bare enda tidligere på jobben og holdt på enda lenger. Enten så var han på jobb, eller så lå han hjemme i senga. Han husker lite av de 5 - 6 årene.
Vi opplever at våre pasienter ofte har levd med vanskene en stund. De strekker seg og at det det er vanlig at man reiser tidligere og tidligere på jobb og jobber lenger og lenger. Privatlivet blir mer og mer skadelidende av det. Og grunnen til at det tok så lang tid før Petter fikk riktig diagnose kan være at man gikk inn i ett spor fra start og jobbet ut fra det.
Benedicte Bjordal, ergoterapeut
Endelig en forklaring
Petter går altså med skaden i mange år, før han får en ordentlig forklaring på hva som feiler ham. På Sunnaas blir han undersøkt og legene konkluderer nå at Petters plager skyldes både en traumatisk hjerneskade og en ryggmargsskade, og at man aldri helt har funnet ut av hvilke plager som skyldes hva.
Nå kan videre behandling og kognitiv rehabilitering starte på Sunnaas.
Benedicte forklarer hvordan en traumatisk hjerneskade kan arte seg veldig forskjellig, med forskjellige typer symptomer, både synlige og usynlige, avhengig av hvilket område av hjernen som blir skadet. I mange tilfeller, som i Petter sitt, så var ikke symptomene så lette å se, da de blant annet var i form av nedsatt hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon.
De kognitive funksjonene i frontallappen er skadet, så blir det utfordrende å mestre jobb og andre daglige oppgaver. Derfor jobber det tverrfaglige teamet bestående av sykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, psykolog og lege, med så tidlig som mulig å kartlegge og teste for å kunne lage en rehabiliteringsplan eller en målplan.
Fasene i rehabiliteringen
Rehabiliteringen på Sunnaas foregår i bolker. Først er pasienten inne på et fem ukers opphold. Benedicte forteller at det i løpet av de siste to årene har vært et økt fokus på å involvere pårørende. Hun forteller at de ofte har et stort behov for å få den samme kunnskapen som pasienten og å få veiledning og trygghet på hvordan de kan bidra i rehabiliteringsprosessen.
Under rehabiliteringen er målet å gjøre pasienten i stand til å forstå sin egen situasjon og tar utgangspunkt i utfordringene i hverdagslivet og pasientens tanker rundt den. Pasienten lærer strategier for hverdagsmestring og å finne en god balanse og ikke presse seg for hardt.
Deretter skal pasienten hjem for så å komme tilbake etter 6 måneder til en ukes oppfølging for å se hvordan det går.
Petter hadde brukt all energi for å prøve få tilbake det livet han hadde og forklarer at det var overveldende og både skulle lage den nye normalen, samtidig som det var mye som skulle bearbeides.
Det ble jo en kjærlighetssorg til alt du hadde, som du skjønner på en måte er tapt, så det tok tid før jeg sluttet å streve med å få tilbake livet slik det var før.
Petter Gjetanger
Petter sier at i motsetning til å være lammet fra brystet og ned og sitte i en rullestol, følte han seg lammet fra brystet og opp. Han kjente også på forventninger fra seg selv og kanskje de rundt, om å være helt frisk siden han hadde vært på rehabilitering og så helt fin ut.
Vendepunktet
Det er etter det siste ukesoppholdet på Sunnaas at Petter bestemmer seg for endelig å gjøre noen endringer, og gi strategiene han har lært en sjanse. På tross av anbefalingen fra avdelingen om ikke å gå lenger enn to kilometer på flatmark, satte han satte seg et mål om å gå til Prekestolen. Selv om Petter var utslitt og lå helt strøken dagen etter, ble det at han klarte turen til Prekestolen en enorm mestringsopplevelse som ga han livslysten tilbake. Han fikk troen på en ny normal, han måtte bare gjøre alt annerledes enn han hadde gjort i seks år.
Mestringsopplevelser
Petter skulle få flere mestringsopplevelser da overlegen på avdelingen meldte han på «Brain camp» på Beitostølen. Her fikk han oppleve skiglede, på tross av dårlig balanse og frykten for å falle. Etter flere dager med slalåmski på beina samlet han opp et lager av mestringsopplevelse og gjør seg samtidig en viktig erkjennelse.
Så oppdager jeg plutselig at jeg prøver jo ikke ordentlig. Jeg gjør ikke alt for å lykkes. Jeg har blitt så vant til å mislykkes at det er liksom blitt den i den nye normalen gjennom alle disse årene. Og det var litt sånn vondt å kjenne på, at jeg kjente at jeg ga ikke 100 %.
Petter Gjetanger
Det å bygge mestringsfølelse og få den gode følelsen i kroppen ble en hovednøkkel for Petter. Det gav ham krefter til å møte motgang og igjen kunne han ta styring på skuta videre.
Aksept og endring
Det å gli slipp på det gamle livet, med høyt tempo og stor aktivitet på jobb og fritid var vanskelig, men Petter beskriver at han mer og mer flytter fokus til det som er bra, det han har lært og det han kan gjøre noe med.
En viktig del av den nye normalen for meg er å ta vare på meg selv og passe på at jeg har en bra hverdag. Det handler blant annet om å begynne og slutte dagen med et smil om munnen.
Petter Gjetanger
