Publisert 12. januar 2022 | Faglig ansvarlig overlege Geir Tjønnfjord og sykepleier Madeleine Tank-Nielsen, Oslo universitetssykehus | Medisinskfaglig ansvarlig Tone Skaali, seksjonsleder, overlege spes. psykiatri, PhD, Oslo universitetssykehus.

Hva vil det si å være omsorgsperson i AHS? Hvilke krav stilles det, og hvordan forbereder man seg til oppgaven?

I episode 15 av SyktFrisk fikk vi høre om hvordan det er å være pasient i AHS, og at et viktig premiss for å være i hjemmesykehus er at man må ha en omsorgsperson hos seg hele tiden.

I denne episoden møter vi Anne Sterri Harestad som var omsorgsperson for sin voksne sønn Sigurd da han fikk være i hjemmesykehus etter stamcellebehandling. Han hadde fått diagnosen aplastisk anemi, også kalt beinmargssvikt. Du får høre om hverdagslivet i hjemmesykehus og erfaringene Anne gjorde seg under dette oppholdet.

Vi møter også initiativtaker til AHS, Geir Tjønnfjord, overlege og avdelingsleder ved Avdeling for blodsykdommer ved OUS.

Madeleine Tank Nilsen er sykepleier i AHS og er en av dem som reiser hjem til pasienter og omsorgspersoner for å følge opp i behandlingsperioden. Hun har erfart at ordningen med hjemmesykehus kan være god både for pasienten og for omsorgspersonen. Det betyr at partene får være sammen gjennom hele behandlingsforløpet på en helt annen måte enn på en sengepost.

Hvem kan være omsorgsperson?

- En omsorgsperson kan være en hvilken som helst person som pasienten kan være sammen med uten å måtte prate, forteller Geir Tjønnfjord. Det kan for eksempel være en ektefelle, forelder, barn eller en nær venn. Den viktigste oppgaven omsorgspersonen har, er å være til stede hele tiden, og melde fra dersom pasienten skulle bli akutt syk. Omsorgsperson får full opplæring og blir trygget gjennom samtaler med sykepleier, lege og personale på sykehuset. Vakttelefonen på avdelingen blir besvart umiddelbart og er åpen 24 timer i døgnet. Både pasient og omsorgsperson kan bruke denne.

Jeg vil absolutt anbefale denne ordningen til andre. Du blir så godt ivaretatt, og du har så gode støttespillere rundt. Hvis noe uforutsett skulle skje, er det ikke noe mer farlig å være hjemme enn om du skulle vært på en sykehusavdeling

Anne Sterri Harestad

Mer tid sammen

Det finnes to alternativer for AHS. Det ene er å være i eget hjem, men dette forutsetter at pasienten bor innenfor en times reisevei fra sykehuset. Derfor finnes et alternativ, hvor pasienter som bor lenger unna får være i en leilighet OUS disponerer i Lørenskog. Det er dette alternativet vi får høre Anne fortelle om i denne episoden. Hun deler sine erfaringer og gir tips til forberedelser.

Hjemmesykehus, enten det er i eget hjem eller i en lånt leilighet, gjør det mye enklere for pårørende å komme på besøk og være til stede for sin kjære under en tøff behandlingstid. Ofte kan det være dyrt og vanskelig å skaffe overnatting i nærheten av sykehuset, og man må ta hensyn til besøkstider på sengeposten.

Også pasienter med små barn kan få sin oppfølging i hjemmesykehus. Men det krever tilrettelegging, fordi barna kan ha smittsomme sykdommer som kan bli et problem for pasienten. De kan derfor ikke gå i barnehage i denne perioden, og i en tid på forhånd. Men det er en stor fordel at barna kan være en del av det som skjer. Hvis de får være med oppleves ofte forelderens sykdom mindre truende.

Ingen medisinsk ansvar

Omsorgspersonene kan være bekymret på forhånd, forteller Madeleine. Det kan være for hva som kan skje hvis pasienten blir akutt syk, eller som i Annes tilfelle, for at Sigurd ikke skulle få i seg nok mat. Anne innrømmer at hun nok bekymret seg unødvendig på forhånd. Erfaring viser at pasientene spiser mer og har bedre appetitt i hjemmesykehus enn på sengepost.

-Jeg skal love deg at hadde gutten lyst på jordbæris, kjørte mor rundt hele Lørenskog for å få tak i akkurat det! forteller Anne.

Det er viktig å vite at pasienten formelt er innlagt på sykehuset og at omsorgspersonen ikke har noe medisinsk ansvar. Hvis tilstanden forverrer seg slik at tilbudet hjemme ikke er forsvarlig, vil pasienten flyttes til sengepost. Både omsorgsperson og pasient kan dessuten når som helst velge å avslutte hjemmesykehusbehandlingen og flyttes til sengepost, uten å oppgi grunn.

Ønsker omsorgslønn 

Anne hadde hjemmekontor – ikke alle kan ha det. Foreløpig er denne ordningen et pilotprosjekt, derfor utløser det ikke omsorgslønn for de som har omsorg for pasienter over 18 år. Dette ekskluderer dermed alle som ikke har mulighet for  hjemmekontor. Det er et håp om at omsorgslønn for pårørende til voksne pasienter i hjemmesykehus innføres, men dette er en politisk beslutning. Ordningen er dessverre ikke tilgjengelig for alle før dette er på plass.

Annes tips:

• Sett deg litt inn i hva du går til
• Ikke grue deg for mye på forhånd, slik jeg gjorde!
• Pass litt på deg selv også. Husk å dusje og å pleie litt sosial omgang med venner på facetime eller telefon.