Publisert 14. november 2022 | Faglig ansvarlig Cecilie Tjøstovlsen, sykepleier, Sørlandet sykehus | Medisinskfaglig ansvarlig Mikkel Høiberg, endokrionlog, Sørlandet sykehus

I Norge får ca. 400 barn og ungdom diabetes 1 hvert år. Det rammer tilfeldig.

Oscar Stenersen og Oliver Hennie har begge hatt diabetes type 1 mer enn halve livet, de fikk sykdommen for ti år siden, da de var 8 og 9 år gamle.

- Jeg husker mamma sa at jeg hadde fått sukkersyke, og det første jeg tenkte var, åh, nå kan jeg aldri spise sukker igjen, forteller Oliver. Men nå har jeg lært at jeg kan leve nesten helt normalt, så lenge jeg klarer å holde blodsukkeret stabilt.

- Jeg kan ikke huske noe annet enn at jeg har hatt diabetes 1, og det går fint nå. Jeg tenker ikke på meg selv som syk, sier Oscar.

- Felles for barn som får diabetes 1 er at de må ha tett oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det er mye nytt som må læres. Diabetes type 1 er en sykdom man har livet ut, sier Cecilie Tjøstovsen, sykepleier ved Sørlandet sykehus Arendal.

Foto: Fra venstre Anette Strømsbo Gjørv, Oscar Stenersen, Oliver Hennie på telefon og Cecilie Tjøstolvsen som du kan høre i episoden Ung med diabetes type 1

Ingenting kan forhindre diabetes type 1
- Det er ingenting Oscar eller Oliver kunne gjort annerledes for å unngå sykdommen, forklarer Cecilie Tjøstolvsen. Denne sykdommen rammer tilfeldig og vi vet ikke hvorfor.

Hva skjer i kroppen?
Det som skjer i kroppen er at bukspyttkjertelen slutter å virke som normalt - den slutter å produsere insulin.  Insulinet er et hormon som regulerer blodsukkeret i kroppen. For lite insulin gir høyt blodsukker og for mye insulin gir lavt blodsukker. Jobben som bukspyttkjertelen gjør hos en frisk person, må den som har diabetes type 1 gjøre sammen med insulinpumpe eller insulinpenn, og man må ha kunnskap om hvor mange karbohydrater det er i mat og hvordan aktivitet og liver ellers påvirker blodsukkeret.

- For meg går blodsukkerreguleringen nesten helt automatisk nå, forteller Oscar, siden jeg ikke husker noe annet enn livet med diabetes type 1.

Jeg fikk diabetes så tidlig i livet at nå går det meste på autopilot. Jeg kan si at jeg har et veldig godt liv, og jeg definerer meg ikke som syk.

Oscar 18 år

Behandling
Ny teknologi og nye og bedre typer insulin kan gjøre det lettere å leve med diabetes 1 i dag i forhold til for få år siden. Glukosesensor og insulinpumpe hjelper personer med diabetes type 1 å holde stabilt blodsukker.

I spesialisthelsetjenesten får barn og unge som får diabetes 1 tett oppfølging, hjelp og veiledning med blant annet blodsukkermåling, og de lærer hva som må gjøres for å gi kroppen insulin. De lærer også hvordan de regner ut karbohydratene i maten. Dette må ikke forveksles med å telle kalorier.

Karbohydrattelling
Karbohydrater i maten gjøres om til sukker i blodet og gir kroppen energi. Glukose er et annet ord for sukker. Glukosesensor måler glukoseverdien i vevsvæsken under huden og sender verdien trådløst til en mottaker, f.eks. en insulinpumpe eller mobil. Sensoren festes som oftest på mage eller overarm, og flere av sensorene i dag kan stilles inn med varsler for høyt og lavt blodsukker.

Fordelen med sensor er at man slipper å stikke seg så ofte i fingeren for å måle blodsukker selv i et eget apparat, og det kan være lettere å ha kontroll på blodsukkeret sitt med en slik sensor.

Det finnes forskjellige insulinpumper og sensorer. Noen pumper må skifte innstikkssted hver 3. dag, andre hver 7. dag. Noen sensorer skriftes hver 7. dag og andre hver 14. dag. Begge deler settes på ny plass på huden hver gang.

Oliver bruker den han kaller penn. Dette har han i stedet for pumpe.

Jevnt blodsukker
Målet med behandling av diabetes type 1 er å få til et så jevnt blodsukker som mulig.

- Men det er både viktig og lov å prøve ting, og teste ut hva man tåler, sier Cecilie Tjøstolvsen.

Både Oscar og Oliver oppdaget at det er lurt å ta med eget øl på fest. Da har de full kontroll på hva ølet inneholder av karbohydrater og kan sette riktig mengde insulin, enten ved å klikke på pumpa eller sette dosen via penn.

Senskader
Hvis blodsukkeret ligger for høyt over tid, kan senskader på blant annet øyne, hjerte og nyrer oppstå. Derfor følges pasienter med diabetes type 1 opp med jevnlige kontroller hos lege for å forebygge og minimere skader.

Råd fra Oliver og Oscar
- Ikke la sykdommen få mer plass enn den må, samstemmer guttene, som nå føler at det går helt automatisk for dem å følge med. Det er som å sykle, når du har lært det, går det av seg selv.

- Informér skolen og vennene dine om at du har diabetes type 1. - Noen av mine venner ble redde for meg, for de trodde jeg var smittsom, sier Oliver. Oscar var heldig og hadde fått en informasjonsfilm fra sykehuset. Denne viste de i klassen til Oscar på skolen.

- Det viser seg at når folk får mer kunnskap, så går det lettere, og man blir ikke mer annerledes enn man må være, sier Cecilie.

Det har vært oppturer og nedturer, men jeg har klart det, Jeg har aldri gitt opp. Jeg har også hatt veldig god støtte av min far. Det er rart, men han fikk diabetes type 1 noen år etter meg. Samarbeidet med ham hjalp meg veldig gjennom ungdomstida mi.

Oliver Hennie, 19 år

Lær og les mer

• Gratis digitalt kurs om diabetes type 1, filmer og oppgaver for å lære om insulin og karbohydrater

• Hva er forskjellen på diabetes type 1 og diabetes type 2? - se  Helsenorge

• Inspirasjonsfilmer for ungdom med ungdom | Diabetesforbundet