Publisert 1. oktober 2020

Hvordan kan vi trene når vi er syke?

Alle vet at det er viktig å trene, selv om vi ikke alltid er like flinke til å gjøre det. Men hva skjer når vi blir syke? Kan vi trene da, og hvordan gjør vi det? Eller kan det være farlig?

Muskler er ferskvare, bruker vi dem ikke, forsvinner de. Derfor er det veldig viktig å bruker kroppen også når man er syk.

Det er godt for både kropp og sinn at du beveger deg hver dag, også når du er syk. Bevegelse og mosjon gir energi, bedre humør og styrker kroppen- uansett hva ditt utgangspunkt er.

Spesialfysioterapeut Ingvild Amundsen til høyre i bildet svarer på spørsmål fra Kjersti Tveten om trening og sykdom.

Mennesket er bygget til bevegelse. Når du beveger deg blir både muskler, ledd, skjelett, blodomløpet og humøret ditt styrket. Du holder kroppen mer bevegelig og øker den fysiske kapasiteten.  Men når vi rammes av sykdom, kan det av ulike grunner være vanskelig å opprettholde aktiviteten, og det kan være tungt å komme i gang å trene seg opp etterpå.  Jeg kan lure på om jeg gjør mer skade enn gavn ved å sette i gang og trene.  I denne episoden vil du få svar på hvorfor vi bør være fysisk aktive under sykdom, hva vi bør passe på selv og hvordan vi kan motivere oss til å komme i gang.

Jan Schwencke fikk hjerneslag bare 52 år gammel – hva har fysisk aktivitet begydd for ham? 

Jeg har trent med fysioterapeut i snart 10 år etter mitt hjerneslag i 2009. Han har vært min viktigste støttespiller. Ikke minst pga at jeg har møtt ham hver uke. Han visste ingenting om hjerneslag, men leste seg kjapt opp. Det viktigste var og er at han er nysgjerrig på min dagsform og ikke minst med tanke på hva jeg skal gjøre dagen etter trening. Hvis jeg skal holde et foredrag, er det viktig at jeg trener rolig dagen før, trener jeg for hardt særlig på balanse og koordinering får jeg «dagen derpå-følelse» neste dag. Dette er fint når jeg kan ta det med ro og nevrolog sier at «da fungerer treningen på hodet ditt». Men det kan være utfordrende.

Jeg inspirerer min fysioterapeut til stadig å finne på nye øvelser. Hvis jeg da dagen etter trening føler at jeg er i ubalanse, får litt tunnelsyn og litt skjelving, kan jeg sende ham en melding: «Idag føler jeg meg litt svingstang. Så tusen takk for nye øvelser. Mer av det!» Men at jeg fremdeles tør å utfordre meg selv og også fremdeles kan føle fremgang, er fordi jeg stoler på min fysioterapeut og har min flotte fastlege som synes dette er veldig bra.

En ting jeg har erfart, du kan miste «startmotoren» etter slag. Det å ha faste rutiner og for meg, fast time med fysioterapeut ukentlig ,har vært avgjørende for at jeg er der jeg er idag.

Lytt til podkasten med Jan Schwenke

Litteratur:

Aktivitetshåndboken, Helsedirektoratet (2015)

Kreftoverlevere. Ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv. 3. utgave. Kiserud, Dahl og Fosså (2019)

Lev til du blir 100, 7 nøkler til et langt og godt liv, Ole Petter Hjelle (2020) Kagge forlag.

NHI:  om du vil holde deg i form, kan senga være din verstse fiende