Les om og lytt 

Å være pårørende til personer med avhengighetslidelser

SyktFrisk episode 26
- for pasienter og pårørende fra spesialisthelsetjenesten.

Klikk på play og lytt til Michael Lindholm fra pårørendeorganisasjonen Ivareta og lege og medisinskfaglig rådgiver ved Avdeling for rus og avhengighet ved OUS, Asle Enger, i samtale med Linda Schade Andersen, om hvordan man som pårørende best mulig kan ta vare på både den som har et avhengighetsproblemer og seg selv.

Publisert 19. april 2023 | Faglig ansvarlig: lege Asle Enger, Avdeling for rus og avhengighet ved Oslo universitetssykehus | Medisinskfaglig ansvarlig Mikkel Høiberg, endokrinolog ved Sørlandet sykehus.

 

Å være pårørende til personer med rus- og avhengighetslidelser kan være veldig krevende. Hvordan kan man på best mulig måte hjelpe både den som har et avhengighetsproblem og seg selv?

 

Michael Lindholm, generalsekretær i organisasjonen Ivareta – for pårørende berørt av rus, har pårørendeerfaring selv, og snakker nesten daglig med pårørende til rusavhengige via deres anonyme telefontjeneste. Han forteller at det er vanlig at pårørende venter lenge før de tar kontakt, og at mange av de som ringer ikke har snakket med noen om det tidligere.

- Det kan være flere grunner til at folk bruker tid på å ta kontakt. Mange har levd med å ta tak i ting og løse praktiske utfordringer etter hvert som de dukker opp, og setter seg selv i bakre rekke. Samtidig synes mange også det er vanskelig å se på seg selv som en pårørende når noen de er nær ruser seg, sier Lindholm.

Asle Enger er lege og medisinskfaglig rådgiver ved Avdeling for rus og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus. Han forteller at mange opplever at de har kommet inn i en boble der man ikke tenker at noe er galt.

- Det unormale har blitt normalt. Man ser ikke utenfra hvor fælt man faktisk har det, fordi det går såpass gradvis og man stadig flytter grensene for hva man tåler og aksepterer, sier Enger.

Rus og avhengighet er også forbundet med mye skyld og skam – både hos den som har en avhengighet og de som er pårørende. Dette er også en viktig grunn til at mange venter med å søke hjelp.

 

Lege og medinskfaglig rådgiver ved Avdeling for rus og avhengighet, OUS, og generalsekretær i Ivareta, Michael Lindholm

Pårørende kan få hjelp

Avhengighet henger ofte tett sammen med en psykologisk sårbarhet. Det betyr ikke at man nødvendigvis må ha en diagnose for å få problemer med rus og avhengighet, men at svært mange som sliter med avhengighet også strever med noe annet som de trenger å snakke om og jobbe med. Rusen eller avhengigheten blir ofte en god venn det er vanskelig å skille seg fra, som dekker over denne sårbarheten. Men dette er noe man sjelden skjønner selv. Pårørende opplever dermed ofte at den som har et rusproblem ikke vil innrømme det og heller ikke vil ha noen hjelp. Men den pårørende kan likevel gå og få hjelp selv.

Helsetjenesten har en plikt til å hjelpe pårørende - pårørendetilbud er lovpålagt. På Helsenorge finner du en oversikt over nyttige råd og informasjon til deg som er pårørende, mens på Pårørendesenterets nettsider ligger det en karttjeneste som gjør det enklere å finne hjelp der du bor - både kommunale tilbud og selvhjelpstilbud.

I noen tilfeller blir du som pårørende dårlig selv av å ha stått i en vanskelig situasjon – der det unormale har blitt normalt – over lang tid, og da kan det være du trenger behandling selv. Det kan være vanskelig å se selv at man trenger hjelp når man er oppsatt på å hjelpe den man er glad i. Et gjennomgående råd fra pårørende som har gått veien tidligere er å ta imot all hjelp man kan få.

I mange tilfeller har den pårørende og den som har et avhengighetsproblem utfordringer med å snakke sammen om problemet, og forsøkene på kommunikasjon fører ofte til krangel.

- Du som er pårørende vil nok få mest effekt ved å ta vekk pekefingeren og formidle at for at du skal ha det bra, trenger du at den som har et avhengighetsproblem bidrar, og at måten å bidra på kan være å gå med på å ta inn en tredjepart, sier Asle Enger.

Ta kontakt med fastlegen for å få hjelp av en tredjepart til å snakke bedre sammen  eller hvis du som pårørende trenger hjelp alene. 

Benytt deg av andres erfaring og kunnskap

Det er spesialisthelsetjenesten som bistår i behandling av personer med rus- og avhengighetslidelser og deres pårørende, men mange opplever god hjelp i å kontakte pårørendeorganisasjoner, som Ivareta, der det sitter likemenn med erfaring i hvordan det er å være pårørende.

- I Ivareta er det egenerfaring som ligger til grunn for mange av de tiltakene og tilbudene som finnes. Når man snakker med pårørende som har gått veien før, kan man få hjelp til å hente ut verktøy fra verktøykassa. Kanskje føler man seg mindre alene om ting, og kanskje man kan lære seg konkrete tips og triks om hvordan man skal forholde seg til rusproblematikken og hvordan man kan snakke om det, sier Michael Lindholm.

Som pårørende opplever man ofte at man står i mange valg. Mange bidrar med økonomisk støtte til den rusavhengige. Mange bruker tid på å ringe for å finne ut hvor vedkommende er, er ute og leter om natta, har på telefonen på høyt lydnivå hele døgnet, i tilfelle den de er glad i skal ringe og trenge noe. Noen pårørende dekker over for den med en avhengighetslidelse, i form av å rydde vekk flasker og gi beskjed til jobben om at de er syke.

Dette er eksempler på tema som Ivareta jobber med i sine selvhjelpsgrupper.

- Hvordan man kan styrke seg selv i denne hverdagen, ved å forankre valg godt i seg. Det har liten nytte at andre sier hva du skal gjøre og hvordan du skal gjøre ting. Vi ser at når folk treffer valg, har de god nytte av å ha en sparringspartner i form av et likepersonstiltak, som en selvhjelpsgruppe eller telefon hvor de kan snakke om og sparre litt rundt de ulike valgene, sier Michael Lindholm.

 

Hvordan styrke seg selv i rollen som pårørende?

Det finnes ulike måter man kan hjelpe og styrke seg selv på når man står i den vanskelige rollen som pårørende til en med rusmiddelavhengighet. En av de viktigste tingene du kan gjøre er å snakke om det. Snakk med noen om hvordan du har det og hva du står i, og vær med på å sette søkelys på avhengighetslidelser og hvor vanlig det er.

- Det er viktig å huske på at hver eneste familie og hver eneste nabo og hver eneste kollega kjenner eller har en nær som har et rusproblem eller er en pårørende, sier Asle Enger.

Ved å snakke om det, vil man bidra til å fjerne tabu og skam rundt det.

Videre er det nyttig å se litt på hvilke utfordringer man har, hva man kan få gjort noe med, og hva man ikke kan få gjort noe med. Det er mulig å styrke seg selv som pårørende, selv når den du er pårørende til ikke ønsker hjelp. Det kan være lurt å hjelpe seg selv før man hjelper andre, fordi man vil være til mye bedre hjelp når man står sterkere selv.

- Et annet tips for deg som har vært pårørende i lang tid, er å prøve å finne tilbake til de tingene du likte å gjøre før. Kanskje bør du tillate deg selv å reise på ferie eller gjøre noe annet som gjør deg glad. Og kanskje må du minne deg selv på at det er lov å føle glede og å le – kanskje ha litt galgenhumor, sier Michael Lindholm.

 

De tre viktigste punktene å ta med seg

  • Søk hjelp. Snakk om hvordan du har det. Benytt deg av kunnskapen og kompetansen som finnes der ute, i form av fagfolk og organisasjoner.
  • Behandling hjelper - både for de som har en avhengighetslidelse og deres pårørende
  • Avhengighet er vanlig, og det samme er det å føle skyld og skam rundt det

 

Nyttige ressurser for deg som pårørende:

Rus – tilbud til pårørende - Helsenorge

Barn som pårørende til rusmisbrukere - Helsenorge

Råd og tips til pårørende - Helsenorge

Psykisk helse - Helsenorge

 

Avdeling rus- og avhengighetsbehandling - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Om fastlegen - Helsenorge

 

Ivareta - for pårørende berørt av rus

Pårørendesenteret

 

Lytt også til:

Se meg - om barn som pårørende

Oss også - om å være pårørende

Oppmerksomt nærvær